Webbens utfordringer

Den 12. mars 2014 ble webbens 25-årsdag markert, og i den anledning la en av webbens grunnleggere, Sir Tim Berners-Lee, ut en video hvor han stiller noen spørsmål rundt fremtiden til webben. Så i dag skal jeg snakke litt om net neutrality og hva jeg mener kommer til å bli de viktigste utfordringene for webben i årene som kommer.

Web25 anniversary

Nettilgang
Først og fremst er det en utfordring at ikke alle har mulighet til å koble seg til weben, enten fordi det ikke er utbygget noe nettilgang eller fordi de ikke har verktøyene til å koble seg til grunnet fattigdom eller lovreguleringer.

Ser man på statistikk fra Internet World Stats (som riktignok er fra 2012) viser det seg at kun rundt en tredjedel av verden bruker internett, og Afrika ligger nederst med en befolkning med kun 15,6% brukere. I følge The Myth of Media Globalization fra 2007 av Kai Hafez var det i tillegg bare 3,5% av Kinas 1,4 milliarder innbyggere som den gang hadde tilgang.

Ut i fra dette kan man jo lese at flesteparten i Afrika og Midtøsten samt deler av Asia ikke har tilgang til internett. Da kan man jo spørre seg om internett virkelig er globaliserende.

Kommunikasjon i dag skjer raskere, enklere og over større avstander. Dette skal i prinsippet resultere i enklere samhandling mellom mennesker på tvers av landegrenser og kontinenter i hele verden. Noe som igjen øker strømmen av fysiske varer (gjennom internetthandel) og elektronisk informasjon. Men tar vi en titt på datatrafikk-kartet under er den desidert største datatrafikken mellom USA og Europa. Det vil si at den virkelige globaliseringen skjer mellom tre kontinenter, nemlig Nord-Amerika, Europa og deler av Asia.

Hafez mener også at mens utviklingen av teknologi i disse kontinetene fortsetter å øke faller kontinenter som Afrika lenger og lenger bak i terrenget.

Internett-datatrafikk

Bilde hentet fra 21st Century Tech (2012)


Økende datatrafikk

Med en økende datatrafikk vil det også bli en utfordring å øke båndbredden nok til å tåle fremtidens bruk. Fremtiden vil kreve raske internettlinjer som tåler stor belastning. Det er derfor viktig at dette satses på nå før det er for “sent”. Gründer og teknologientusiast Kenneth Dryer sier i sitt blogginnlegg fra 9. mars 2012 at vi må satse på superbredbånd.

«Vi kommer til å ha flere datamaskiner, tablets og mobiler per husholdning. Andre ting i hjemmet kommer også til å være koblet mot internett (kjøleskapet, alarmsystemet, varme). TV-en forsvinner ikke, men innhold får vi fra internett. Musikk streames fra internett. Familiebilder, video og dokumenter lagres over internett.»

«Her er det viktig å ikke tenke for kort. Se bare på økningen i behovet de siste 5 årene – den har skutt i været. På lik linje som man bygger veier med en investeringshorisont på 20-30 år, så bør man gjøre det samme med internett.»

Selv om Dryer kun er en teknologientusiastisk blogger og ikke en ekspert på området vil det være naivt å tro at nettbruk er noe som kommer til å flate ut i tiden som kommer.


Net neutrality
Når vi logger oss på internett ønsker vi å få tilgang til de webområdene og tjeneste vi måtte ønske. Når som helst og hvor som helst.
Net neutrality
Net neutrality, eller nettnøytralitet på norsk, er det styrende prinsipp som bevarer det frie og åpne internett. Dette betyr i prinsippet at internettleverandører ikke kan diskriminere mellom ulike typer innhold og programmer på nettet.
De største nettleverandørene ønsker derimot å la brukerne betale for tilgang til forskjellige nettsider og tjenester ved å styre hastigheten deres.

Organisasjonen/aktivistgruppen Save The Internet kjemper for nettnøytralitet og de har lagt ut en video som enkelt forklarer hva det er og kjernen i debatten.

Etter min mening bør nettet være fritt for alle og burde ikke legges i band av enkelte aktører. Man betaler allerede for nettilgang og denne prisen varierer jo ut ifra hvilken hastighet du vil ha på linjen din. Hvorfor skal nettleverandørene da kreve betalt for websider og tjenester man benytter seg av når man allerede har betalt for tilkobling?

Nettleverandørene argumenter for sin sak ved å påpeke at for å kunne utvikle nettet og båndbredden til å takle fremtidens bruk må man kunne pålegge disse avgiftene. Det er jo forsåvidt et godt poeng i seg selv, men når dette kan brukes som et påskudd for å hindre fri bruk (utfrysing av konkurrenters websider og tjenester) blir det diskriminerende.
Utvidelse av båndbredde er naturligvis viktig, men slik jeg ser det er disse selskapene kun etter profitt for egen vinning og dette viser til en grådighetskultur. Det kan på mange måter sammenlignes med et monopol der et selskap kan tvinge folk til å handle på visse måter, bare fordi de kan.

Internett, som i dag er en veldig viktig del av de fleste menneskers liv, bør ikke kunne kontrolleres av kapitalistiske krefter når det går ut over brukervennelighet.

Min konklusjon er at hva man bruker nettet til når man først er tilkoblet bør være ens egen sak, og ingen bør tvinges av nettleverandører til å betale ekstra for websider og tjenester som fritt ligger ute.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s