Borgerjournalistikken

Denne uken skal jeg fortelle hvordan jeg mener nyhetsredaksjoner best mulig kan og bør utnytte potensialet til nettmediet.

Bakgrunnen til dette temaet er tre artikler fra henholdsvis nytimes.com, onlinejournalismblog.com, theatlantic.com, samt Data-driven journalism and the public good: ”Computer-assisted-reporters” and ”programmer-journalists” in Chicago av Sylvain Parasie/Eric Dagiral og ”iReporting” an Uprising: CNN and Citizen Journalism in Network Culture av Lindsay Palmer.

I litteraturen over er det mange interessante synsvinkler på et tema som bare blir større og større. Jeg har i dette innlegget kun tatt tak i temaet borgerjournalistikk og fremmet noen av mine synspunkter.

Bruken av borgerjournalistikk er noe jeg finner meget interessant og givende, såfremt det som skrives er informasjonsriktig. Det er naturligvis en utfordring når hvem som helst kan lage nyheter at kvaliteten er god og at fakta er riktig.
På den andre siden er det interessant å la publikum slippe til i journalistikken så de kan bidra med andre historier og litt andre vinklinger på nyhetssaker.

Eksempler på slik journalistikk er CNNs iReport og Wikipedias Wikinews. Publikum kan på disse nettsidene laste opp egenproduserte saker.
Som nevnt over har vi noen forskjellige borgerjournalistiske sider. To jeg har bitt meg merke i er altså iReport og Wikinews.

Skjermdump av CNNs iReport og Wikinews (14.03.2014)

CNNs iReport likte jeg veldig godt. Det første som slo meg var at det virket veldig proft og gjennomført. CNN står jo for kvalitet så det er naturlig at konseptet deres skal leve opp til en viss standard.
På den andre siden har vi Wikipedias Wikinews. Denne siden ser for meg veldig lite interessant og forseggjort ut. Siden Wikinews er en gren av Wikipedia skal jo stilen naturligvis stå i tråd med resten, men jeg tenker mer på få oppdateringer og lite kvalitetssikring. Wikipedias ukritiske forhold til kilder smitter nok også over på menneskers syn på Wikinews.

Utenom de helt åpenbare forskjellene mellom iReport og Wikinews (design, innhold, multimediebruk, o.s.v.) er det en stor forskjell i at forfatter ikke er oppgitt i sakene på Wikinews. Dette er også en faktor som gjør at Wikinews for meg blir mindre troverdig enn iReport.

Til slutt må jeg si at jeg finner konseptet borgerjournalistikk meget spennende, og dette er noe jeg håper vi får se mer av i fremtiden – også i Norge.

Advertisements

Moderne nyhetsformidling

I sin artikkel Transcoding the news: An investigation into multimedia journalism published on nytimes.com 2000–2008 fra 2012 skriver Susan Jacobson om hvordan nytimes.com bruker multimedia som virkemidel i sin nyhetsformidling.

Jeg vil her kort presentere det jeg mener er de viktigste punktene fra denne artikkelen og bruke disse i en vurdering av Dagbladet.no.

1.
Først og fremst nevner hun økende bruk av bilder, slideshows og videoer. Dette kan forklares med at nettbrukeren er utålmodig og liker å få alt servert. Bilde/videoformatet er også mer “fengende” enn vanlig tekst, noe som for mange er å foretrekke.

2.
Det blir også økende bruk av grafikk, noe som fungerer veldig oversiktelig og forklarende i mer uoversiktelige og vanskelige saker.

3.
Hun nevner også at bruken av synsvinkel på audiovisulle saker ofte kan være i første-person, noe som var helt utenkelig i journalistikk før i tiden.

4.
Teksten trenger heller ikke være lineær som i papiravisen, noe som bringer meg til punktet om at man på nett kan linke. Dette gjør at man kan linke til for eksempel en eldre sak eller å gjennoppta/fortsette å skrive på en artikkel uten å måtte bruke masse tid på å gjennoppfriske saken for leserne.

5.
Det femte og siste punktet er at man i dag kan dele saker via sosiale medier. Dette kan skape engasjement ved at folk kan kommentere og dele sakene videre.

Med bakgrunn i disse fem punktene skal jeg nå gjøre en kort vurdering av Dagbladet.no og linke til relevante eksempler.

1.
De fleste store nettaviser har en egen nett-tv-redaksjon som legger ut nyhetssaker, intervjuer, egenproduserte serier og annet. Dette er med på øke tilbudet for de som bruker nettaviser. Man har sett de senere årene at det har blitt en kraftig økning i innhold på disse nett-tv-kanalene – og egenproduksjoner har skutt i været.

Dagbladet.no er har sin egen nett-tv-kanal som de kaller dbtv, og her er et eksempel på hvordan man kan knuse valnøtter med hodet.
http://beta.dbtv.no/3324115083001#3324115083001

Et annet eksempel er bruken av audiovisuelle bilder i Dagbladets nett-nyhetsjournalistikk.
http://www.dagbladet.no/2014/03/10/nyheter/dbtv/fly/flyulykke/malaysia/32235307/

Et tredje eksempel er egenproduserte serier.
http://www.dbtv.no/jin

2.
Her er et eksempel på hvordan Dagbladet.no bruker grafikk for å enklere forklare relativt kompliserte saker. Gjerne brukt i uoversiktelige saker som omhandler mye tid og sted.
http://www.dagbladet.no/grafikk/snowden/index.html

3.
Det tredje punktet som omhandler at mange audiovisuelle nyhetssaker ofte kan bli presentert i første-persons-synsvinkel fant jeg ingen gode eksempler på fra Dagbladet.no, og er nok ikke like vanlig i Norge.

4.
Livesenteret til Dagbladet.no, som er et informasjonssenter for store/omfattende nyhetssaker, er et meget godt eksempel på en måte å skrive nett-artikler på. Her kan en artikkeltråd bli plukket opp når som helst. Her er det også muligheter for bruk av bilder, video, grafikk, og innspill fra de som følger saken.
http://livebeta.dagbladet.no/malaysia_airlinesmysteriet

5.
Det siste punktet som viser til at nyheter blir spredd via sosiale medier kan best vises ved at alle nyhetssaker har et kommentarfelt og deleknapper. På Dagbladet.no ligger disse strategisk plassert under overskriften (som vist i skjermdumpen under).

Skjermdump fra Dagbladet.no (11.03.2014)