Lawrence Lessig og Code: Version 2.0

Hei hei, folkens!
Denne uken skal det dreie seg om Lawrence Lessig og Cyberspace.

Lawrence Lessig

Lawrence Lessig

Lawrence Lessig er en 52 år gammel akademiker som blant annet har skrevet boken Code: Version 2.0. Denne boken omhandler Cyberspace og kapittel 1 og 2 utgjør grunnlaget for denne ukens blogginnlegg. Nærmere bestemt mine refleksjoner og tanker rundt samfunnsmessige utfordringer som følge av digitale plattformer.

I kapittel én snakker Lessig om Cyberspace som et anarkisk fristed som ikke bygger på lover og regler, men heller på teknologien den er bygget på. Altså den hardware og software som har bygget opp Cyberspace.

Selv om det Lessig skriver kanskje er litt i dystreste laget, er jo tanken i grunn veldig riktig i forhold til hvordan Internett fungerer. (Jeg velger her å bruke Internett i stedet for Cyberspace siden Cyberspace kan brukes som en metafor for Internett og flere kjenner til denne termen.)
Internett er jo på mange måter et forum hvor man kan ytre hva man vil og gjøre som man vil. Og siden lover og regler naturligvis er vanskeligere å håndheve på nettet byr jo dette på utfordringer. Det er dette Lessig mener med at nettet ikke er bygget på lover og regler, og det er kun teknologien som setter begrensninger på hva kan kan gjøre.

Andre kapittel tar for seg tre historier.
1. Hvordan mennesker bruker Internett som et digitalt liv ved siden av det livet de lever i den virkelige verden.
2. Hvordan Internett ikke er knyttet til et sted og ikke bryr seg om landegrenser.
3. Hvordan Internett kan brukes til å krenke privatlivets fred.

Hvis vi starter med punkt nummer én. Det Lessig nevner her står nok relativt i tråd med tanke på hvordan mange faktisk oppfører seg gjennom sosiale medier. Med de sosiale medienes inntog kom også muligheten til å skape en konstruert virkelighet. Man kunne leve ut ”det perfekte livet”. Eller rettere sagt: fremstå helt perfekt. Dag ut og dag inn med bilder fra ”perfekte” ferier, den ”perfekte” familien og kokkelering i verdensklasse på en mandag, kan påvirke negativt hos lesere som tror at dette virkelig er realiteten hos de aller fleste.

Et annet samfunnsproblem vil jo være at man tilbringer så mye tid på sosiale medier at man glemmer å faktisk leve sitt virkelige liv. Istedenfor å gå ut å faktisk møte venner og familie ansikt til ansikt, sitter man bak en skjerm. På den måten blir de sosiale mediene forferdelig usosiale. Men de sosiale mediene kan jo også fungere andre veien. Da med tanke på å bruke de sosiale mediene som en arena for å avtale å møtes (enten det er venner eller nye bekjentskaper), eller hvis personen du prater med bor for langt unna til at man kan møtes regelmessig.

Det andre punktet tar opp hvordan Internett ikke er knyttet til noe sted. Problematikken med dette er at lover og regler er vanskeligere å håndheve (som nevnt i første del av blogginnlegget) grunnet for eksempel jurisdiksjon.
Utfordringene her er mange. Som jeg også kommer til å nevne i punkt tre er mange av problemene koblet til at man kan sitte hvor som helst i verden og få tilgang til informasjon på en PC på andre siden av kloden. Dette gjør jo for eksmepel etterforsking av nettkriminalitet vanskelig.

Internett-verdenskart
Stikkordene for punkt tre er overvåking og hacking. For en datakyndig person er det i dag ikke vanskelig å overvåke og hente ut informasjon fra en uvitende tredjepart.

Når det gjelder overvåkning kommer man ikke utenom nyhetene om NSA (National Security Agency) i USA og hvordan de notorisk har overvåket sine egne og andres innbyggere gjennom uthenting og lagring av SMS-er, Facebookinformasjon og annet. Dette er noe mange mener bryter med loven og ikke minst er en solid inngripen i privatlivet. Som eksempel viser jo dette hvordan teknologien gjør en enormt sårbar.
Dette bringer meg over til et annet eksempel på hvor sårbar man egentlig er.

I motsetning til i gamle dager hvor penger faktisk var fysisk i banken, er dagens penger kun nuller og ettall. Fra å måtte møte opp fysisk i banken og begå et godt gammeldags bankran kan en person med onde hensikter i dag sitte bak en skjerm hvor som helst i verden (jamfør punkt to) og fremskaffe informasjon som gjør det mulig å stjele pengene dine. Én ting er banker og andre som hele tiden jobber med å sikre seg selv mot hacking, en annen ting er folks private PC-er, mobiltelefoner og nettbrett som ikke nødvendigvis er like sikre. Mange lagrer sine pinkoder, passord og annen sensitiv informasjon på disse enhetene, og for en hacker er jo dette en gullgruve.

Tilstrekkelig datasikkerhet er et kontinuerlig problem og det trenger ikke kun å begrense seg til noens private datamaskin, noe denne artikkelen fra nettutgaven til Aftenposten tydelig viser.

Advertisements

2 comments

  1. Hei mr blogg. Det er et interessant innlegg, du kommer med.
    Her er litt kommentarer til videre diskussjon:
    Omkring ditt punkt hvor du skriver at på nettet kan man gøre og sige hvad man vil: fri ytringsfrihed kan selvfølgelig alltid diskuteres. Der kan opstå konsekvens, hvis man taler over seg, for eksempel over for politi, arbejdsgivere, offentlige myndigheter og andre former for institusjoner og bedrifter. Det skjer at folk «taler over seg» uten at de tenkte det igjennom. På den ene side kunne man sige, at de bare kan holde munnen lukket, på den annen side har det vel betydning for vores samfunn, hvis folk ikke tør ytre seg og føler seg overvåget. Hvilken tillit til internettet kan vi da ha som brukere?

    Dette var bare en tanke..
    Lasse

  2. Veldig spennende artikkel du lenket til hos Aftenposten. Ganske skremmende!
    Du har kanskje sett det, men dagbladet.no har i lengre tid hatt en artikkelserie gående under headingen NullCTRL som tar for seg en rekke slike sikkerhetsmessige utfordringer. Interessant å følge med på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s