Måned: januar 2014

Den som intet våger, intet vinner

Dagens innlegg skal dreie seg om tenåringer, bedrifter, og deres omgang med sosiale medier.

Det har i det siste kommet flere oppslag om at tenåringer foretrekker andre kanaler enn Facebook. To spørsmål som kommer opp i kjølvannet av denne situasjonen er da:
1. Hvilke utfordringer vil dette bære med seg?
2. Hva kreves av bedrifter/virksomheter som ønsker å nå ut til de unge?

Facebook - I want my friends backUtfordringene knyttet til tenåringers flukt fra Facebook vil jo først og fremst være imaget til Mark Zuckerbergs Facebook. Fra å være et sted hvor de unge stort sett oppholdt seg til å bli et sted for den eldre garde.
Det er jo en kjent sak at unge alltid finner nye steder å ”henge”, og bildetjenestene Instagram og Snapchat er noen av de ”nye” stedene. For Mark Zuckerberg er jo dette naturligvis business og når han ser trendene tar han grep. I 2012 kjøpte nemlig Facebook Instagram, og i fjor høst avviste Snapchat et bud på tre milliarder dollar fra, nettopp, Facebook.

For mange bedrifter og virksomheter er det viktig å nå ut til yngre konsumenter. Dette ved å snakke med de gjennom deres egne medier. Det er jo naturligvis ikke så lett i og med at unge mennesker, som nevnt, alltid finner nye steder å være. Og når bedrifter endelig har kommet seg på Facebook for å knytte kontakt med neste generasjons forbrukere, rømmer de unge mediet.
Det som i hovedsak har vært problemet til virksomheter og bedrifter er at de alltid ligger et skritt bak. For å nå ut til unge mennesker må man først og fremst holde tritt eventuelt holde seg et skritt foran teknologimessig. Man må finne de nye mediene og ta de i bruk samtidig eller før resten.

Mange bedrifter vegrer seg for å se nye veier og for å ansette unge mennesker. For å nå unge mennesker må man bruke unge mennesker. Alle som har vært tenåring vet jo hvor teit det er når voksne skal prøve å være unge og ”hippe”. Og det samme gjelder bedrifter. Løsningen i dette tilfellet kan være så enkel som å ansette unge mennesker med kompetanse innen nye digitale medier. Det krever naturligvis litt baller, men den som intet våger, intet vinner.

Lawrence Lessig og Code: Version 2.0

Hei hei, folkens!
Denne uken skal det dreie seg om Lawrence Lessig og Cyberspace.

Lawrence Lessig

Lawrence Lessig

Lawrence Lessig er en 52 år gammel akademiker som blant annet har skrevet boken Code: Version 2.0. Denne boken omhandler Cyberspace og kapittel 1 og 2 utgjør grunnlaget for denne ukens blogginnlegg. Nærmere bestemt mine refleksjoner og tanker rundt samfunnsmessige utfordringer som følge av digitale plattformer.

I kapittel én snakker Lessig om Cyberspace som et anarkisk fristed som ikke bygger på lover og regler, men heller på teknologien den er bygget på. Altså den hardware og software som har bygget opp Cyberspace.

Selv om det Lessig skriver kanskje er litt i dystreste laget, er jo tanken i grunn veldig riktig i forhold til hvordan Internett fungerer. (Jeg velger her å bruke Internett i stedet for Cyberspace siden Cyberspace kan brukes som en metafor for Internett og flere kjenner til denne termen.)
Internett er jo på mange måter et forum hvor man kan ytre hva man vil og gjøre som man vil. Og siden lover og regler naturligvis er vanskeligere å håndheve på nettet byr jo dette på utfordringer. Det er dette Lessig mener med at nettet ikke er bygget på lover og regler, og det er kun teknologien som setter begrensninger på hva kan kan gjøre.

Andre kapittel tar for seg tre historier.
1. Hvordan mennesker bruker Internett som et digitalt liv ved siden av det livet de lever i den virkelige verden.
2. Hvordan Internett ikke er knyttet til et sted og ikke bryr seg om landegrenser.
3. Hvordan Internett kan brukes til å krenke privatlivets fred.

Hvis vi starter med punkt nummer én. Det Lessig nevner her står nok relativt i tråd med tanke på hvordan mange faktisk oppfører seg gjennom sosiale medier. Med de sosiale medienes inntog kom også muligheten til å skape en konstruert virkelighet. Man kunne leve ut ”det perfekte livet”. Eller rettere sagt: fremstå helt perfekt. Dag ut og dag inn med bilder fra ”perfekte” ferier, den ”perfekte” familien og kokkelering i verdensklasse på en mandag, kan påvirke negativt hos lesere som tror at dette virkelig er realiteten hos de aller fleste.

Et annet samfunnsproblem vil jo være at man tilbringer så mye tid på sosiale medier at man glemmer å faktisk leve sitt virkelige liv. Istedenfor å gå ut å faktisk møte venner og familie ansikt til ansikt, sitter man bak en skjerm. På den måten blir de sosiale mediene forferdelig usosiale. Men de sosiale mediene kan jo også fungere andre veien. Da med tanke på å bruke de sosiale mediene som en arena for å avtale å møtes (enten det er venner eller nye bekjentskaper), eller hvis personen du prater med bor for langt unna til at man kan møtes regelmessig.

Det andre punktet tar opp hvordan Internett ikke er knyttet til noe sted. Problematikken med dette er at lover og regler er vanskeligere å håndheve (som nevnt i første del av blogginnlegget) grunnet for eksempel jurisdiksjon.
Utfordringene her er mange. Som jeg også kommer til å nevne i punkt tre er mange av problemene koblet til at man kan sitte hvor som helst i verden og få tilgang til informasjon på en PC på andre siden av kloden. Dette gjør jo for eksmepel etterforsking av nettkriminalitet vanskelig.

Internett-verdenskart
Stikkordene for punkt tre er overvåking og hacking. For en datakyndig person er det i dag ikke vanskelig å overvåke og hente ut informasjon fra en uvitende tredjepart.

Når det gjelder overvåkning kommer man ikke utenom nyhetene om NSA (National Security Agency) i USA og hvordan de notorisk har overvåket sine egne og andres innbyggere gjennom uthenting og lagring av SMS-er, Facebookinformasjon og annet. Dette er noe mange mener bryter med loven og ikke minst er en solid inngripen i privatlivet. Som eksempel viser jo dette hvordan teknologien gjør en enormt sårbar.
Dette bringer meg over til et annet eksempel på hvor sårbar man egentlig er.

I motsetning til i gamle dager hvor penger faktisk var fysisk i banken, er dagens penger kun nuller og ettall. Fra å måtte møte opp fysisk i banken og begå et godt gammeldags bankran kan en person med onde hensikter i dag sitte bak en skjerm hvor som helst i verden (jamfør punkt to) og fremskaffe informasjon som gjør det mulig å stjele pengene dine. Én ting er banker og andre som hele tiden jobber med å sikre seg selv mot hacking, en annen ting er folks private PC-er, mobiltelefoner og nettbrett som ikke nødvendigvis er like sikre. Mange lagrer sine pinkoder, passord og annen sensitiv informasjon på disse enhetene, og for en hacker er jo dette en gullgruve.

Tilstrekkelig datasikkerhet er et kontinuerlig problem og det trenger ikke kun å begrense seg til noens private datamaskin, noe denne artikkelen fra nettutgaven til Aftenposten tydelig viser.

Hei bloggen

Sveisann, og velkommen til Blogg Bloggesen. Her skal jeg hver uke ta for meg et tema og drodle litt rundt det.

Jeg går linjen kommunikasjon på UiA og i år har jeg faget Digital formidling. Dette faget dreier seg om hvordan formidle best mulig gjennom digitale medier. I den anledning tenkte jeg det hadde vært greit å fortelle litt om mine mål og hva jeg ønsker å få ut av kurset.

Mitt ønske for dette kurset er å kunne videreutvikle min kompetanse innen fagfeltet kommunikasjon.
I dagens digitaliserte verden blir det å kommunisere gjennom digitale medier (sosiale medier) viktigere og viktigere. Faget Digital formidling gir en smak av hvordan man kan gjøre dette. Med det i tankene ønsker jeg å kunne utvide min kunnskap om det å bruke sosiale medier i en mer profesjonell sammenheng og ikke kun som en fritidsaktivitet og arena for ”uhøytidelig” deling og chatting.

Sosiale medier

Mye av kunnskapen i dette faget besitter mange i vår generasjon allerede i og med at vi er oppvokst med disse mediene. Det dette kurset kan hjelpe med er å gå litt dypere og sette det i en kontekst så man kan se det som et nytteverktøy i andre sammenhenger enn kun det å (som nevnt tidligere) bruke det som et slags tidsfordriv.

For å kunne nå målene satt i dette faget vil det være viktig å jobbe jevnt og trutt gjennom hele semesteret. Opp i gjennom min tid som elev og student har jeg lært at skippertak sjelden lønner seg.